Jeg hadde veldig vanskelig for å bestemme meg for hvem jeg skulle velge til forlover, fordi det var ingen som falt "naturlig". Jeg har ikke hatt en bestevenninne siden femteklasse, så det var liksom ikke en som skilte seg klart ut fra resten. Derfor tenkte jeg lenge på det, og skrev en "pros and cons liste", mellom de nærmeste venninne, hehe. Det endte med at jeg valgte Ingebjørg. Det er ho jeg har kjent aller lengst og fremdeles har kontakt med. Ho begynte i klassen min i 6.klasse, og noen uker før skolen startet gikk jeg faktisk å ringte på døra hennes! Skjønner ikke hvordan jeg turte det, jeg som har så store problemer med å snakke med fremmede folk, men det er noe som jeg ihvertfall aldri har angret på! Vi var veldig like både i utseende og interesser og personlighet, og ble faktisk spurt en gang om vi var tvillinger! Dette var riktignok når vi gikk i cats-kostymer... Men det kuleste er at vi er både ti- OG ellevemenninger!
Jeg flyttet agårde på ungdomsskolen, men vi fortsatte sammen på drama, og så gikk vi i parallellklasse på videregående. Og så flyttet begge til Drammen etter dette, jeg for å studere og ho for å gå på folkehøgskole. Da vi bodde i Drammen så jeg tilfeldigvis en dag at det skulle være en bryllupsmesse på Grand Hotell. Jeg var jo ikke forlovet en gang, men visste jo at det snart skulle skje. Først tenkte jeg at jeg ikke hadde noen å gå med, men dagen før sendte jeg mld til Ingebjørg. Jeg trodde jo ikke ho var intressert i det, men jammen meg. Dette hadde jo ho hatt lyst til i mange år! Så vi dro vi, og hadde det kjempegøy. Ingebjørg bare "hvis noen spør, så er du bruden som skal gifte deg neste sommer, og jeg forloveren". Lite visste noen av oss da om at dette skulle stemme på en prikk :)
Jeg spurte henne i sommer når vi hadde en cafe-date i sommersola. Vi kjøpte deilige boller, og franske macroner, fordi jeg sa at det ville jeg ha i bryllupet, men jeg hadde aldri smakt det. Da vi satt oss ned ute sa jeg at jeg lurte på noe, om ho ville være min forlover. Ho ble kjempeglad, og gav meg en stor klem. Deretter oppdaterte jeg ho litt på bryllupsplanene våre, så vindusshoppet vi litt og så gikk vi på biblioteket for å låne internett så ho fikk ho se brudekjole min. Vi tenkte å gå på Agape for å se etter brudesko, men da vi kom dit hadde de stengt for 5min siden! Typisk! Men det var hvertfall min historie.
Anders sin "historie" er ikke så kompleks. Gutter er jo litt enklere :P
Anders ville ha en forlover han hadde kjent lenge og som var i ca samme situasjon, med fast følge. Dermed var det bare en som utmerket seg, Lars. Anders og Lars ble kjent i barnehagen, og har vært gode venner siden. Lars og Marianne ble også kjærester en måned etter oss.
Spørsmålet ble stilt en gang de satt i bilen. Og så enkelt var det :P
Å finne forlover er ikke bare-bare for jenter, nei! :D Jeg hadde også litt problemer med at det ikke var noen "naturlig valg" ved første tanke. Men når jeg først kom på hun jeg endte opp med å ha, var det helt riktig og kjempebra! :D Marius slet faktisk også litt med å velge (han hadde 3 å velge mellom), men når han først skulle spørre så var det også bare i en sånn kjapp kommentar :P haha. Jeg hadde laget kort og masse greier, jeg, og spurte forloveren min når vi skulle dra å prøve brudekjolen min! :D
ReplyDeleteSååå gøy å lese bloggen din! Nesten så jeg skulle ønske at jeg skulle gifte meg igjen, men samtidig nyter jeg at jeg er ferdig, hehe :-))