Jeg har ikke tenkt så mye over dette før på lørdag. På lørdag dro vi ut for å se på gifteringer, for å se hva som fins, og for å sjekke priser. Vi skulle bare titte, det er jo tross alt over et halvt år til vi skal gifte oss.
Vi tok butikkene etter tur slik de kom for oss. Den første butikken kunne tilby oss de ringene vi ville ha til 8900kr. Den neste butikken kunne tilby oss ringene for 4800kr.
Når man aldri har giftet seg før, og ikke har venner eller bekjente som har giftet seg og kan fortelle hvor mye alt koster, må man tippe. Og jeg kan fortelle at man ofte tipper feil. Bryllup er dyrt, og alle ting er ofte et godt hakk eller to dyrere enn det man forventer. Ringene var ikke et unntak.
Så da tuslet vi ut av senteret og bortover torget i Tønsberg. Anders visste hvor vi skulle, for han hadde vært innom alle disse gullsmedene i jakten etter den perfekte forlovelsesringen. Da vi kom innenfor døra til den tredje gullsmeden tenkte jeg "ånei, her er det i hvertfall dyrt!". Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenkte det, men stemningen i butikken, men de tunge tremøbler og skinnende glassdører gav meg i hvertfall denne følelsen. Vi gikk bort til den eldre damen bak skranken og spurte pent om å få se på gifteringer. Det er en ganske spesiell følelse skal jeg si deg. En ny følelse, en varm og god og sitrende følelse. Damen ropte på den litt eldre mannen bak i butikken.
Vi ble geleidet over gulvet til et bord med tre gamle, nydelige treskjærte stoler rundt. Han låste opp skapet som hang på veggen over oss og tok ut ringene. Som på de andre butikkene var det mange dyre ringer. Vi så og så- ikke helt i vår prisklasse de fleste av dem... Men så prøvde vi noen, og så sa han at vi skulle få 20% på de ringene vi ville ha. Da det også viste seg at det ene paret hadde en mye "finere" pris enn de egentlig skulle fordi de var kjøpt rett fra produsenten, og de føltes helt riktig på fingrene våre måtte vi bare slå til. Vi fikk selvfølgelig de 20% våre utpå den fine prisen, og nå har vi en uke på å bestemme hva vi vil ha inngravert. Inngraveringen og tilpasningen var selvfølgelig også inkludert i prisen.
Det var ikke bare den fine prisen som fikk oss til å bestille dem. Jeg hadde prøvd et par ringer hos de andre gullsmedene, men denne ringen føltes bare riktig på fingeren. Jeg hadde nesten ikke lyst å ta den av, og resten av lørdagen var jeg i ekstase. Det blir plutselig ganske mye mer virkelig alt sammen, når man akkurat har vært å kjøpt gifteringer! Det er ingen ting i hele verden jeg gleder meg mer til enn å få den ringen på fingeren. Å vite at jeg har en lys framtid i møte, en framtid med utrolig mye kjærlighet og latter. Akkurat hva jeg alltid har drømt om.
Hvis noen lurer på hva slags ringer vi valgte var vi så "kjedelige" at vi valgte helt plaine ringer i gult gull. Ikke noe mønster, ingen diamanter. Men det er sånn vi vil ha dem. Good old fashion gifteringer. Ingen skal være i tvil på om det er en giftering eller ikke. Vi vil vise hele verden at vi har funnet vår bestevenn, vår partner, vår livslange kjærlighet.
Jeg syns Mestergull har et veldig fint tilbud kalt Lykkeringene. "Lykken over å ha funnet den rette er unik, og det skal også ringene være". På nettsiden deres kan man designe side helt egne ringer som et symbol på deres egne unike kjærlighet. Det må jo være ganske fint og spesielt å ha designet sine egne ringer! Men vi ville som sagt ha helt "vanlige" ringer, og heller en ha personlig inngravering.
Bildene er hentet herfra
http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1036419.ece
http://myobu.blogg.no/1304306501_gravering_p_giftering.html
